Interessante geologiske trekk i Fosen-landskapet

To ganske markerte forkastningssoner går på tvers over Fosen, den ene er Verraforkastningen som går langs Skaugdalen og Verrafjorden, den andre er Hitra Snåsa-forkastningen. Hitra Snåsa-forkastningen går ganske parallelt med Verranforkastningen, noen kilometer lenger nord og kan følges over land fra Råkvåg i Rissa og helt til Snåsa.

Hitra Snåsa-forkastningen er lett å observere både på kart og flybilder og ikke minst når en går i terrenget. Bildet er tatt fra forkastningens høyste punkt på Fosen, et vannskille som ligger kun få meter fra Prinsvarden på grensa mellom Åfjord og Verran. Retninga er mot sørvest og en ser tydelig vassdraget som følger sonen, med vatna som perler på ei snor.  Lengst borte kan vi skimte Reinsjøen men forkastningen fortsetter i samme linje bak fjellet bortenfor. Skarpsvingen på FV 715 ved Nordsetervatnet ligger midt i forkastningen, det samme gjelder i Bjugn, ved steinbruddet der FV 710 snor seg forbi Øvre Høgsetvatnet.

På dette bildet ser vi forkastningssonen mot nordøst, sett fra samme punkt. Kommunegrensa mellom Åfjord og Verran (og fylkesgrensa mellom nord og sør Trøndelag) går i en rett linje herfra til Langvatnet som en kan skimte bak morenelinjen litt over midten på bildet. Øverst til venstre ser vi Storfjellet, til høyre nordre Mefjellsvatnet. Området vest for dette vatnet og sørover langs Mefjellet er også meget interessant, rent geologisk. Her finner vi store mengder moreneforekomster, bestående av millioner av steinblokker. Disse ble avsatt for ca 10800 år siden under en forholdsvis kortvarig, tilbakevendende kuldeperiode, i slutten av siste istid.

Denne israndavsetninga, som betegnes som Tautra-trinnet, er meget tydelig på Mefjellet men kan også legges merke til i andre deler av Fosen. Spesielt på Andorfjellet i en ganske rett linje fra vestenfor Nedre Leirdalsvatnet og til øst for Blankvatnet. Videre har vi tydelige avsetninger nord for Habroheia, like vest for Botnstua og i området sør og sørvest for Skurvvatnet. Israndavsetninga snor seg videre rundt toppen av Dåapma og moreneryggen er tydelig igjen like nord for fjelltoppen. 

Tautra-trinnet er en del av Raet som er en fellesbetegnelse for en israndavsetning som kan følges stort sett rundt hele Skandinavia. Jomfruland utenfor Kragerø består av løsmasser fra samme israndavsetning. Det samme med Tautra i Trondheimsfjorden. Derav navnet Tautra-trinnet. Etter bare noen få hundre år ble klimaet igjen en god del varmere og all innlandsisen smelta bort. Alle isbreer i Norge er dannet under kjøligere tider etter istiden. Nedenfor ser vi et flyfoto av samme område, som ligger på grensa mellom Åfjord og Verran. Den røde ringen markerer punktet hvor bildet over er tatt fra. (Fra Norge i bilder)

 

Moreneavsetninger på Storfjellheia, sørvest for fjellgården Skansen i Åfjord.

Spylerenne på Litjskurven (like ved gjennomsnakkstasjonen til Sikringsradiolaget, 335 moh) øst for Stjern i Åfjord. Denne renna er ca 80 cm dyp og rundt 4 meter lang. Renna ble forma i slutten av istida da smeltevann med grus og sand som slipemiddel, grov seg ned i  berget. Den dominerende bergarten er rustbrun granatglimmerskifer som er en skifrig, omdannet sedimentær bergart. Bergarten dannes på 10-20 kilometers dyp, ved metamorfose, under høyt trykk ved temperaturer på 450-650 grader.
Interessant er også området i bakgrunnen: På Andorfjellet finnes tydelige randmorener (Tautra-trinnet) og det samme ved utløpet av vestre Hyttjønna, bak fossen , rett ovenfor V-en i spylerenna på bildet. 

 

Sist oppdatert 22.07.2015